mandag 28. juni 2010

Sommerdager. Jobb og litteratur.

Det er fortsatt lenge igjen til ferien starter. Kollegaer roper "god sommer", og borte er de. Kontorlandskapet er dempet og jeg spiller daglig musikk HØYT for å slippe å bli distrahert av den varme stillheten. De få som er igjen jobber konsentrert og innbitt for å bli ferdig med oppgavene sine. Få ting unna slik at pulten ligger hvit og støvfri når de kommer tilbake på jobb igjen.

Det er ikke det minste synd på meg. Jeg skal bare ha sen ferie. Det virket som en god idé på et tidspunkt. Akkurat nå er jeg langt ifra sikker. Men det er mange fordeler ved å være igjen på jobb når alle andre har fri. Blant annet får jeg gjort unna mange små og store ting som har ligget på vent.


Det skjer uansett fortsatt ting på forlaget! I dag har det vært riktig så spennende med besøk av selveste Nobelprisvinner i litteratur: Jean-Marie Gustave Le Clézio (for dere som lurer på hva J.M.G. står for). Fullt presseoppbud, selvfølgelig. Morsomst var at Siss Vik fra nye Bokprogrammet intervjuet forfatteren i sofaen rett ved siden av der jeg har kontorplassen min.

Rett før 17.30 gikk forfatteren på scenen i Cappelen Damms storstue; Seierherrene.
Le Clézio hadde en interessant samtale med Miriam Stendal Boulos, som har skrevet en doktoravhandling om ham. Det var en spennende gjennomgang av hans forfatterskap - og til dels liv. Og det var litt av et liv han hadde levd! Født i Frankrike av Fransk/Mauritianske foreldre, oppvokst i Nigeria, utdannet i England, arbeidet i USA, Thailand og Mexico før han så bodde 3 år sammen med en indianerstamme i Panama.

Når denne mannen skriver biografien sin så vil den definitivt gå en viss Knausgård en høy gang.

(Bilde fra: The Guardian)

Le Clézio snakket mye om hva som har influert ham som forfatter og han trakk spesielt frem minnene sine om en bestemor som var glad i fortellinger. Han snakket mye om rollen som forfatter og det virket nesten som om han aldri egentlig hadde hatt noen andre planer enn å skrive. Det som lyste igjennom var kanskje en søken etter noe å tro på. Han snakket om hvor trukket han hadde vært til buddhismen, og det var nok også søken etter noe som fikk ham til å bo sammen med indianerstammen. Han snakket om det lille mennesket som må se på mer enn seg selv. At handlinger som kan virke små, allikevel kan ha betydelse.


Mye smart å melde denne mannen - som jeg fortsatt ikke har lest noe av! Det skal det definitivt bli endring på nå. Det var vel brukte timer å høre på ham.



For øvrig leser jeg fortsatt Murakamis Elskede Sputnik. Fantastisk fin bok! Murakami tar alltid tid for meg, selv denne relativt tynne flisen av en bok. Jeg nyter hver setning og gruer meg nesten til å komme til slutten av den

Som motvekt leser jeg også manuset til Ken Folletts nye bok Fall of Giants. For alle de som likte Stormenes tid og I all evighet, så er dette en ny murstein å glede seg til. Bok nummer en i en planlagt trilogi og det 20. århundre. Et intrikat persongalleri og handling som strekker seg over flere kontinenter og er innom det meste av historiske hendelser i perioden. 1172 sider på lesebrettet mitt. Nesten avskrekkende, men absolutt verdt å bruke tid på! Boka er ventet utgitt på engelsk i september og kommer på norsk i oktober.

Nå tar jeg lesebrettet med meg til sengs og tar fatt på første verdenskrig.

3 kommentarer:

  1. Jeg skal også ha sen ferie. Mye tid går med til publikumskontakt (skranke), samt forefallende arbeid. I tillegg er det Twilight-konkurranse og ymse annet denne uka. :-)

    SvarSlett
  2. Det var et fint arrangement! Jeg likte godt fortellingene fra ungdommen, reisene, og ydmykheten da han snakket om slaveriet, den kollektive franske eller europeiske skylden, som fikk hans far til å bli lege i Afrika istedenfor Europa… Og ikke minst det han sa mot slutten: «Ikke stol på naboen din, men på livet!» Gleder meg til å se intervjuet i Bokprogrammet.

    SvarSlett