Litteraturmanifester og bransjeinnlegg.

Denne uken har jeg med interesse fulgt litteraturdebatten i Sverige. Plutselig braket det løs da 7 manifestforfattere forfattet et Manifest för ett nytt litterært decennium. Personlig syns jeg umiddelbart at dette var et innlegg som var utrolig kultursnobbete; Riktig eller gal måte å skrive bøker på. Riktig eller gal type foretrukken litteratur. Litteratur skal være kunst, ikke underholdning.

Jeg har alltid hatt en innstilling til at så lenge det leses, så er det bra. Jo mer det leses, jo mer utfordret blir man som leser og jo mer utvikler man seg selv gjennom lesingen sin. Opplever man lesingen som for tung og vanskelig tilgjengelig, så vil man heller ikke prioritere å lese. Man må begynne et sted. Noen begynner med underholdningslitteratur (Margit Sandemo!) og ender med å nyte store klassikere, avanserte novellesamlinger og lyrikksamlinger skrevet av relativt obskure polske forfattere (kan hende noen er uenig i at de er obskure...).

Stor var min glede da 32 andre forfattere gikk til motangrep med et Motmanifest för en olovlig litteratur. Det bobler og syder virkelig i den yngre garde av svensk litteratur! Morsomt også at det ikke bare en en forfatter som krangler med en annen, det er reelle fronter!
Motmanifestet går i korte drag ut på at alt er lov, det er plass til alle og ingen trenger å innordne seg etter hverken hverandre eller den etablerte brasjen. Vi er på full fart inn i fremtiden. Rett og slett.

Denne uken har også forlagene Natur og kultur og Atlas invitert til debatt om Bokens fremtid. Det har spesiellt vært mye blogging om dette i Sverige i sommer.
I et forum som burde være perfekt for å diskutere mulighetene i fremtiden, holdt debattørene steilt på sine meninger. Det ble, i følge Johanna Ö på www.bokhora.se, veldig lite samtale eller reell debatt. I følge de rapportene jeg fulgte på blogg og Twitter minte det mest om real krangling.
Men siden debatten samlet store deler av svensk bokbransje, nye medier og gamle medier, så skal det ha vært bra stemning og gode samtaler i etterkant.

Sannsynligheten er stor for at manifester og bokens fremtid er de store temaene på årets bokmesse i Göteborg: Bok & Bibliotek. Bokmessen varer fra 24. - 27. september og du finner program og informasjon her. Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne si at jeg skal dra, men nei. Spesielt etter denne ukens debatter så hadde det vært spennende å befinne seg der hvor de videre diskjusjonene finner sted.

Det som slår meg er at svensk bokbransje er mer "på" i forhold til hva som skjer. Dette gjelder spesielt utviklingen mot e-bøker, print on demand (på nett www.vulkan.se) og i forhold til akkurat litteraturens utvikling. Unge (og for min del fullstendig ukjente) forfattere, tør å bruke stemmen sin. Være litt ovenpå. Litt tøff i trynet. Og ikke minst tør de å bruke pressen!
Her i Norge sitter de fleste bare og venter på at bransjeforeningene skal lage en løsning som alle kan leve med. Vi får bare håpe at alle blir fornøyde når ting er på plass.

PS: Bildet er forsiden til Marx og Engels Komunistiske manifest. Det var det fineste manifestbildet jeg kunne finne...

Hektisk og intens forberedelse

Mandag braker det løs med årets første bokmøte. Vi skal til Sarpsborg. Tiden frem til møtet består av hektisk aktivitet og planlegging. Mange møter for å få alt på plass. Hvilke titler skal presenteres? Hvordan skal de presenteres? Det må være interessant, vise bredden samtidig som vi fokuserer på noen høydepunkter, det må være livlig, men ikke sirkus. Ikke kjedelig, men for all del ikke totalt kaos. Avpasse fart og spenning mot det lavmælte i noen av bøkene.
Midt oppi alt står vi som har ansvaret for fomidlingen av alle disse bøkene til et stort og kompetent publikum. Som oftest er noen av forfatterne med oss, noe som udiskutabelt er høydepunktene i presentasjonene. På mandag er det Tore Rem, Sigbjørn Mostue, Sunniva Gylver og Kjetil Østli som skal være med. Det er god bredde og jevn fordeling. Jeg er ikke bekymret, det blir en fin presentasjon.

Men før det må presentasjonen sitte. Forfatternavn må uttales riktig, faktaene må være sjekket. Noen av bøkene har vi allerede lest, andre har vi kun fått presentert. Begge deler er like viktige. Første møte er nesten som en generalprøve. Vi får sjekket ut at det tekniske og timingen er riktig. Teamet får samkjørt seg. Hvis alt går etter planen så er vi godt fornøyd. Går det ikke etter planen så regner jeg med at vi greier å ro det i havn. Så lenge ingen syns vi er kjedelige - Gud forby! - så er det i grunnen vel gjennomført.

I tillegg er det alt det praktiske som skal på plass. Få forlagsfolk og forfattere fra A til B og tilbake til A. Sende alt vi trenger av stæsj. Bestille sted å bo, eller ikke sted å bo. Legge en plan for før og etter. Få oversikten over hvor mange som kommer på møtene (Sarpsborg? Foreløpig 93). Er det noen vi savner? Har de glemt oss?

Nå er det snart bare å få lest litt mer, pugget og tenkt igjennom titlene som skal presenteres. Så er det bare å hoppe i det!

Haruki Murakami: Norwegian wood

Jeg tror det er over 10 år siden jeg første gang ble anbefalt å lese Haruki Murakamis bøker. Trekkoppfuglen er i grunnen den største gjengangeren blant anbefalingene, men også Norwegian wood og Kafka på stranden har vært nevnt flere ganger.

Jeg har skjønt for lenge siden at jeg egentlig er fan av Murakami. Det lenge før jeg hadde lest en eneste bok av ham. På et eller annet vis så visste jeg at hvis jeg en gang startet på en av bøkene hans så var sannsynligheten stor for at jeg måtte ta for meg hele forfatterskapet. Jeg er litt sånn. Forfatterskap har en tendens til å bli prosjekt når jeg en gang liker noe godt.
Sånn har det vært med forfattere som Neil Gaiman, Lars Saabye Christensen, Håkan Nesser, Karin Fossum, Henning Mankell, Gabriel Garcia Marquez og Gert Nygårdshaug. For å nevne noen (som av en eller annen grunn ble nesten bare menn? Hva kom det av?).

Men tilbake til Murakami. Jeg har lest ferdig Norwegian wood. Og jeg kan bekrefte det jeg på en merkelig måte allerede visste. En stor opplevelse, en bok som sitter og en forfatterstemme som er helt særegen.

Toru Watanabe sitter i et fly på en tysk flyplass. Mens flyet taxer spilles det "heismusikk" i kabinen. Plutselig hører Toru en slapp orkesterversjon av Beatles låt Norwegian wood, og med denne melodien trekkes han inn i nesten 20 år gamle minner fra perioden etter at han flyttet til Tokyo som ung student. Slutten av sekstitallet, studentopprør og frihet. Minner om Naoko, hans første store kjærlighet. Øm, intensiv og umulig kjærlighet til en kvinne med store skader på sjelen.
I den andre enden av skalaen finner vi studievenninnen Midori. Impulsive, smarte og pussige Midori. En ung kvinne som tiltrekker Toru enormt, uten at han greier å gi slipp på Naoko.
Det er i spenningsfeltet mellom disse to at Toru opplever noen år som skal forme han som voksen.

Det er en helt særegen stemning i boken som ganske raskt minnet meg om Catcher in the Rye, som også er en av mine favorittbøker. Morsomt nok kommer det en hel del referanser til akkurat den boken når man kommer et stykke inn i boken, så det er åpenbart at en av forfatterens inspirasjonskilder er J.D. Salinger . Referanser til andre store verk som The Great Gatsby er også åpenbar. Men det er gjennomført og det fungerer godt. Toru er definitivt en antihelt. Men man blir nødt til å like ham.

Bøker jeg liker godt pleier jeg å strekklese. Denne boken tok det over en uke å bli ferdig med, noe som for min del er helt uvanlig. Jeg har ikke noen god forklaring på akkurat det, men for meg var dette en bok som måtte fordøyes underveis.

Hvis noen av dere ikke har sjekket ut Murakami - ikke la det gå 10 år fra denne anbefalingen. Løp og kjøp! Eller lån...

Sliten Bokdame i dag...

Festen var som forventet storslått! Bokdame med lakenskrekk holdt ut til the bitter end. Ingen store skandaler (kanskje noen små?), bare mye moro!
Kort natts søvn før enda fler panegyriske anmeldelser av Roy Jacobsen (har jeg sagt det før?). I dag DN og Dagsavisen - herlig!
Les om pressekonferansen vår på siden til Bok og Samfunn.

Nå er det noen timer med planlegging av bokmøter som gjenstår. Har ladet ned Stig Sæterbakkens nye roman på lesebrettet mitt, så kvelden er reddet. Gleder meg!

Bra presseslepp i dag!

Høydepunktet var Anders Hegers panelintervju av Roy Jacobsen, Stig Sæterbakken, Tore Rem og Sunniva Gylver - og Steffen Sørum som steppet inn for Sigbjørn Mostue.
Det var en morsom måte å presentere forfatterne på. På siden av helt vanlig "stå opp og les" presentasjon. Det kan være veldig bra det også (min favoritt på opplesning er Erlend Loe...), men dette var mye mer dynamisk. Ikke minst fikk forfatterne nok mer anledning til å gi uventede vinkler på seg og sitt forfatterskap.
Det blir spennende å få pressens dom i morgen. Liten tvil er det uansett at Vidunderbarn allerede nå later til å bli en stor suksess! Ved siden av presselanseringen har dagen stort sett dreid seg om akkurat den boken.

Nå: Fest!

Bokhøsten starter!

Klokken 11.00 i morgen har Cappelen Damm presentasjon av høstens bøker.
Jeg kjenner selvsagt listen godt og har jobbet med den siden tidlig i vår. Men det er alltid noen overraskelser, også for oss interne. Det blir spennende å se presentasjonen i morgen.

På kvelden er det forlagets tradisjonelle høstfest som står for tur. De aller fleste kjenner til Aschehougs hagefest, men flere av de andre forlagene holder også høstfest. Uten hage however! I Cappelen Damm videreføres tradisjonen fra det som var Cappelen forlag - stor fest for forlagets forfattere, presse og venner av forlaget. Etter at Cappelen Damm flyttet i nye lokaler i Akersgata 47/49 er det naturlig å holde festen der. Det har vært gjennomført flere store fester i lokalene etter innflyttingen. Blant annet en helt legendarisk innflyttingsfest med over 800 gjester!

På tirsdag er det virkeligheten som venter. Jeg har har stor tro på at det blir en storslagen bokhøst på alle mulige måter. Hvis jeg skal nevne noe så er det nye bøker fra forfattere som Karin Fossum, Gert Nygårdshaug, Erlend Loe, Roy Jacobsen, Ingvar Ambjørnsen og store biografier om Jens Bjørneboe og Haakon Lie. I tillegg til gode dokumentarbøker fra Torbjørn Færøvik og Tomm Kristiansen.
Barneboklisten er som alltid sterk på alle mulige måter, men jeg vil spesielt nevne at Sigbjørn Mostue kommer med 2 bøker - en relatert til Alvetegnet, og en helt ny serie. Gatas Parlament kommer også ut med en biografi/tekstsamling/røverhistorie som vi kan forvente at de får en hel del oppmerksomhet for.

For min del innebærer høsten blant annet at jeg skal ut på tur. Forlaget holder presentasjoner i svært mange byer i vårt langstrakte land, fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord. Jeg skal ut og snakke om de flotte bøkene våre for bokhandlere og biblotekarer. Med på laget har vi gjerne noen forfattere også. Dette setter vi alltid veldig stor pris på og det vet jeg at de som kommer på møtene våre også gjør. Bokmøtene er noe av det morsomste jeg gjør i jobben min og jeg gleder meg masse til å dra ut. Første stopp er Sarpsborg 31. august. Vi avslutter i Oslo 23. september. Hektiske uker. Morsomme uker!

God bokhøst allesammen!

Velfjortjent 6er til Roy Jacobsen i VG i dag!

Det er så fint å se den flotte anmeldelsen av Roy Jacobsens bok Vidunderbarn i dagens VG! Jeg blogget om den tidligere i år akkurat etter at jeg hadde lest den, innlegget finner du her. Vidunderlig! Rett og slett.
Jeg må også skryte av det flotte omslaget som er laget av Stian Hole. Det er så perfekt til boken.

15 umiddelbare bøker. En utmaning fra bokhora.se

Jeg er en liten copycat og hermer etter Jessica på www.bokhora.se. Morsomt å se hva som faller en inn når man har begrnset med tid å tenke seg om.

Rules: Don’t take too long to think about it. Fifteen books you’ve read that will always stick with you. First fifteen you can recall in no more than 15 minutes.

1. ”Neuromancer” – William Gibson
2. "Hundre års ensomhet" - Gabriel Garcia Marquez
   
3. ”What I loved" – Siri Hustvedt
   
4. "Ett annat liv" - Per-Olov Enquist
   
5. "Tordyveln flyger i skymningen"- Maria Gripe
   
6. ”The Lion, the Witch and the wardrobe"- C.S. Lewis
   
7. ”Virtual light" - William Gibson
   
8. ”American Gods” – Neil Gaiman
9. ”Wuthering hights" - Emily Brontë
   
10. ”Corrections" - Jonathan Franzen
    
11. ”Tokyo" - Mo Hayder
    
12. ”The Golden Compass" - Philip Pullman (egentlig hele trilogien...)
    
13. ”The Road" - Cormac McCarthy
    
14. ”Vidunderbarn" - Roy Jacobsen
    
15. ”1984" - George Orwell
    

Hvilke er dine?

En helt perfekt konsert

En perfekt aften med perfekte Antony. Sannsynligvis den beste konserten jeg noen gang har opplevd!
Det var storslått, nydelig, sårt og mektig. Håper han kommer tilbake til oss snart!
Les finfine anmeldelsen fra NRKs Lydverket her. Jeg sier meg enig i alt!

Antony and the Johnsons på Operataket

Så har den siste feriedagen kommet. Fra i morgen er det tilbake til hverdagen igjen. For min del betyr det at den aller mest hektiske perioden i løpet av året starter - bokhøsten!
Som en deilig finale på ferien skal jeg i kveld se konsert med en av mine absolutte favorittartister Antony and the Johnsons på Operataket i kveld. Som jeg gleder meg!!
Hvis du er nysgjerrig på Antony kan du f.eks høre ham sammen med Hercules and the love affair her med fantastiske Blind eller dette nydelige liveopptaket av U Are My Sister på Södra Teatern i Stockholm.

Til Huttetuenes land blir film

Dere kan se traileren her.
Denne fantastiske boken er skrevet av Maurice Sendak og ble første gang utgitt i Norge allerede i 1970. Oversettelsen er ved Anne Cath Vestly.
Regien av filmen er ved Spike Jonze (Being John Malkovich og Adaption)og manuset er krevet i samarbeid med Dave Eggers (A Heartbreking work of Staggering Genious og You Shall Know Our Velocity).
Traileren for filmen gjør meg nesten åndeløs. Dette må bli genialt, intet mindre.

Morsom nettside!

Sjekk ut www.boktipset.se . Her kan man lage "bokhylle" og sette poeng/stjerner på bøkene man leser. Kjekk måte å holde seg og andre oppdatert på gode bøker. Og mindre gode bøker?
Når kommer det en norsk versjon som ligner på dette?
Det hjelper uansett at det meste av norske bøker er søkbart på sidene. Det er sannsynligvis datafeed fra samme databaser som f.eks adlibris.se bruker.

Morsomt og tidskonsumerende...

Sookie Stackhouse - nå utgitt på norsk!

For de av dere som helst leser bøker på norsk -
Nå er bok 1-3 om Sookie Stackhouse utgitt på norsk, direkte i pocket:

Charlaine Harris: Dødsjakt i Louisiana
Charlaine Harris: De udødliges assistent
Charlaine Harris: De dødes klubb

ARK-kjeden har dem med på kampanje, så de skal være godt mulig å få tak i bøkene i din nærmeste ARK-butikk. Eller så kan du bestille hos Tanum.no her.

Les og bli hekta!

Mo Hayder: Tokyo

Hjertet i halsen og definitivt ikke hvilepuls. Jeg har akkurat lest ferdig Mo Hayders bok Tokyo.

Grey, en ung britisk kvinne, kommer til Tokyo i sin jakt på informasjon om massakeren i Nanking i 1937. At Grey er en meget spesiell ung dame oppdager vi raskt. Og ikke minst unormalt opptatt av Japansk/Kinesisk krigshistorie.

Hun oppsøker professor Shi Chongming for å få tilgang til en film fra Nanking. Hun håper at filmen skal bevise en teori hun har vedrørende det som skjedde under massakeren.
Professoren er dessverre ikke særlig villig til å la henne se filmen hun er ute etter. Han lager allikevel en avtale med henne om at hun skal få se den hvis hun greier å skaffe til veie en medisin som Mr Fuyuki, en av toppmennene i den japanske Yakuzaen, bruker. Denne medisinen skal etter sigende være et vidundermiddel som kan kurere alle slags sjukdommer.

Grey får seg jobb som vertinne på en klubb via Jason som hun tilfeldigvis møter i en park. På klubben hun jobber på kommer hun også i kontakt med Mr. Fuyuki. Dette som viser seg å være farligere enn hun noensinne kunne forestille seg. Hvor langt er hun egentlig villig til å gå for å få vite hva som finnes på filmen fra Nanking?

Dette er definitivt noe av det beste innen krim/thriller jeg har lest på veldig lenge. Personen Grey er svært interessant. Det er også flere av bipersonene i boken, slik som Madame Strawberry og Jason. Mr. Fuyukis "pleierske" Ogawa er også en svært spesiell bekjentskap.
Vi får også ved tilbakeblikk i dagboken til Professor Shi Chongming høre hans historie om hva som skjedde i Nanking i 1937. Dette gir boken ekstra dimensjoner som fungerer bra. Man drives gjennom fortellingen på flere plan - hvem er Grey? Hva er hennes historie? Hva skjedde egentlig i Nanking? Hva er historien til Shi Chongming? Hva slags type er egentlig Jason? Er Ogawa mann eller kvinne...? Det er interessant, det er spennende og ikke så rent lite ekkelt!

Jeg trenger i grunnen ikke så mye mer enn at dette er en bok som bør leses! Logger meg på nett nå for å kjøpe hennes øvrige utgivelser!