Vel overstått første møte

Jeg er alltid et nervevrak før jeg skal holde presentasjoner. Dagen i går var ille. Kvalme, ingen matlyst, rastløshet, lett skjelving i hendene, manglende konsentrasjon. I det hele tatt tror jeg ikke jeg var særlig morsom å være sammen med i går. I det minste frem til klokken 18.30.

For med en gang det strømmer på med folk. Samtalene summer i lokalet. Vi går rundt og småsnakker med folk vi kjenner og sørger for at de har det fint. Lysene er tent på bordene. Alt det praktiske er på plass. Vi har bilde på skjerm og lyd i høytalerne. Mikrofonmyggen er på plass på hodet og lydsjekk er avklart. Da er det som om roen senker seg i kroppen. Jeg greier plutselig å si akkurat den smarte setningen jeg tenkte inni hodet, holde timingen, huske kunstpausene, fokusere på publikum, huske blikkontakten.

Og møtet gikk riktig så bra! Østfoldingene så ut til å i stor grad like quiz-opplegget vårt. Og en av bokhandlerne sa etterpå: "Det er første gang jeg går fra et bokmøte uten å være trett!".

Nå har jeg en kort dag uten nerver før det er på´n igjen i morgen. Ålesund. Gruegleder meg!

Hodet koker

Første presentasjon i Sarpsborg på mandag. Hjernen føles som teflon, garantert 856 grader varm. Det koker rett og slett litt i hodet sånn rett før man skal presentere høstens bøker. På 2 timer skal jeg og min kollega formidle forlagets høstliste på en informativ og morsom måte. For å lage det enda litt mer komplisert for oss selv har vi i år valgt å gjøre det som QUIZ! Jøje meg. Det blir garantert veldig bra og underholdende. Men sånn 4 dager før, når manus og salgspitcher ennå ikke sitter som det skal, så har jeg aller mest lyst til å være kjedelig oppleser av gitt manus.
Til info funker ikke det heller. Jeg er alltid like nervøs dagene før. Komplisert eller tilsynelatende enkelt - like skummelt. Må bare komme meg over første presentasjon. Etter det pleier det å sitte rimelig godt.

Hvis det er noen av dere som er bokhandlere eller bibliotekarer, så kan jeg avsløre at reiseruten min ser slik ut:

30. august: Sarpsborg
1. september: Ålesund
7. og 8. september: Stavanger
13. og 14. september: Trondheim
20. og 22. september: Oslo

Kanskje vi sees?

Fin Murakamihelg

Uheldig helg for min mann: alvorlig forstuet ankel. Heldig helg for Bokdama: Murakamifestival allikevel! Må i dette så og si offentlige forum få lov til å uttrykke hvor glad jeg er for at jeg har en mann som har forståelse for og tålmodighet med en kone som har en til tider altoppslukende bokinteresse. Hurra for ham!

Det har blitt en veldig fin helg, med tema Haruki Murakami. At Murakami-feberen er total i Oslo denne helga er nesten påtagelig. Kan hende det er fordi folk jeg har rundt meg også er ihuga Murakami-fans og at jeg kjenner folk som har reist helt fra Stockholm for å oppleve denne festivalen og ikke minst møtet med mannen på mandag. Syns NRK har en fin oppsummering av hva dette handler om, les det her.

Etter alt prat om å se ham, faktisk ender jeg opp med å gå glipp av selve intervjuet og møtet med Haruki Murakami. Forlaget har høstfest akkurat på samme tidspunkt som Murakami går på scenen på mandag. Jeg er med andre ord på jobb på mandag kveld. NEDTUR! Og OPPTUR. Forlagets høstfest har en tendens til å være høstens høydepunkt også rent sosialt sett.

Foto: Steinar Buholm. Dagbladet

Men jeg har altså fått med meg litt av hvert i løpet av helga. Fredag fikk jeg med meg Frode Gryttens smått legendariske Murakami-foredrag. Det var en opplevelse! Grytten blandet humor, moderne japansk musikk, egne tekster rundt temaet Murakami - noen ganger litterært, andre ganger essayistisk, fakta om Murakami, tanker om hvorfor man liker Murakami og hvorfor man ikke liker Murakami. Alt ble avsluttet med en tur i Haruki Murakami-mobilen. En Toyota? Den tok oss med på en reise i et Murakamisk japansk landskap med bilder og musikk. Wow! Hvis du ikke fikk det med deg så bør du absolutt gjøre det neste gang muligheten byr seg.

Lørdag tok jeg turen ned sammen med sønnen min. Vi rakk høytlesning av japansk billedbok Kaikun går på tur og et foredrag for barn om Japan. Med litt barnevaktassistanse fra en velvillig venninne fikk jeg også med meg Nils-Øivind Haagensens opplesning av Murakami-inspirerte dikt.

Foto: nrk.no

På den solfylte trappa til Litteraturhuset fikk jeg noen veldig fine minutter med dikt som brakte meg rett inn i Murakamis univers.

Foto: Elisabeth Sperre Alnes. Dagbladet.

 Kjapp tur hjem for å avlevere barn. Så retur til Litteraturhuset for å høre forfatterne Jens M. Johansson, Victoria Durnak og Johan Harstad snakke om sitt forhold til Haruki Murakami og forfatterskapet hans. Det var interessante betraktninger og skriving og forfatteres forhold til litteratur. Forfatternes favorittbøker dannet rammen til samtalen. Victoria Durnak vender stadig tilbake til Norwegian wood, Johan Harstad liker best Dans, dans, dans, selv om han langt ifra er ukritisk til den. Jens M. Johansson leser Trekkoppfuglen gang på gang. Og for hver gang skjønner han litt mindre. Alle tre var også overbevist om at de hadde oppdaget Murakami helt på egen hånd - noe som er svært vanlig når det gjelder Murakami, heh. En samtale. En spennende måte å bli enda litt mer kjent med et forfatterskap på. Både humor og ettertanke preget samtalen og jeg likte det svært godt!!

By the way: Johan Harstad ønsker seg en t-skjorte med teksten:  

Super-Frog saves Tokyo. 

Det vil jeg også ha!

Så var det tid til å besøke Jazzklubben Peter Cat. Med Frode Grytten som konferansier, Gisken Armand som høytleser, Nils-Øivind Haagensen med egne tekster og Håvard Wiik jazztrio med musikk inspirert av litteraturen og musikkpreferansene til Haruki Murakami, så ble det en helaften fullstendig i Murakamis ånd. Gisken Armand leste fra Norwegian wood, Trekkoppfuglen, Vest for solen, syd for grensen, Elskede Sputnik og Sauejakten. Grytten kåserte. Haagensen var atter en gang veldig god. Håvard Wiik trio spilte til perfeksjon. Det ble nesten 2 timer totalt i Murakamis univers.

Så ble det tid til et par timer i hyggelig samtale med en god venninne og den svenske bokbloggeren/forfatteren Johanna Lindbäck, som har kommet til Oslo ens ærend i forbindelse med Murakami-festivalen. Det ble en god prat om norsk litteratur i tillegg til Murakami. Selvsagt snakket vi om Murakami. Masse. Svært hyggelig var det!

Hva er så min Murakamifavoritt etter å ha vært på Murakami-kjøret i snart et år? Fem bøker har det blitt. Foreløpig er det Kafka på stranden. Har sansen for rømlinger og folk som snakker med katter.

Regner med at det er ca 750 personer som gleder seg til å se Haruki Murakami live i morgen
- jeg er med dere i tankene! 

PS: I følge en undersøkelse Grytten refererte til så inngår jeg i et segment som liker å briefe med litteraturen jeg leser. Jeg har "oppdaget" Murakami helt på egen hånd og namedropper Murakami så ofte jeg kan for å score kulturpoeng i omgangskretsen min. I løpet av det jeg har skrevet nå, så har jeg scoret 25 nye Haruki Murakami-poeng. Woups! +1.

Nå går det unna

Bokhøsten har en tendens til å ta meg med storm. I dag spiste jeg lunsj klokken 15.30. Regner med at det blir middag sent. Familielivet settes på vent. Løper jeg ikke i møter, så sitter jeg med nesen i en bok eller øver meg på snertne kommentarer om høstens bøker. At t-banen nå endelig igjen kjører meg til og fra jobb er en velsignelse. Busstransport fungerer dårlig for en lett bilsyk bokdame. Nå får jeg mine daglige doser med lesero. Hvis jeg er heldig får jeg til og med sitte ned.

Jeg leser akkurat nå: Chris Tvedts siste bok Dødens sirkel. Har lest 200 sider siden i går ettermiddag og er veldig begeistret! Det var først med Rottejegeren at Chris Tvedt og hans hovedperson advokat Mikael Brenne fanget meg skikkelig. Den nye boken er enda bedre!
Det starter ille for vår venn Mikael Brenne. Han blir anklaget for å ha arrangert en mishandling av kjæresten til kronvitnet i en sak. Brenne blir rett og slett kastet i fengsel, mister advokatbevilgingen sin og blir mer eller mindre satt på bar bakke. Et oppdrag om å få en sak gjenopptatt er det som får ham på beina igjen. Han reiser til den lille øya Vestøy for å finne ut hva som egentlig skjedde når to unge jenter ble drept for 20 år siden. Var det virkelig den da unge gutten Aron som gjorde det?

Og der er jeg nå. Det er godt skrevet og fortellingen oppleves som tettere denne gangen. Det lille samfunnet på øya ute i havgapet har en viss klaustrofobisk edge for min del.
Jeg gleder meg til å bli ferdig med dagens korrekturer, slik at jeg kan sette meg på t-banen og lese mer...

Litterær musikk

Det finnes mye musikk som har influenser fra litteraturen. Og så finnes det musikk som forteller historier, sånn at det kunne ha vært en slags roman, helt på sitt eget vis. En plate som gir meg den følelsen er Susanne Sundførs album The Brothel. Jeg ser for meg mørke gater på 1800-tallet, skadeskutte eksistenser som har mistet alt håp. Smertefullt vakkert. Til tider magisk.

Festivaldama

I morgen braker det løs. Denne dama har 4 dager "fri" fra mann, barn og til dels jobb. Jeg skal på:

De som har fulgt med litt på Twitter vet at jeg i løpet av ferien også har vært innom Slottsfjellfestivalen i Tønsberg og Sommerfesten på Giske utenfor Ålesund. Denne sommeren har blitt en skikkelig festivalsommer!

Noen vil kanskje tro at dette er noe jeg pleier å gjør hver sommer. Men jeg har faktisk ikke vært på musikkfestival siden Roskilde i 1996. Konserter har det blitt en del av, men ikke festivaler.
Øya har vært en forbannet festival for min del. I 10 år har jeg hatt fast addresse i Oslo by. I 10 år har det alltid kommet et eller annet i veien. Men i år er det endelig min tur!



I januar ble det annonsert at bandet Pavement var booket til festivalen. Pavement! Som så mange andre band endte intern krangling i bandet til at de ble oppløst i 1999. For min del hadde musikken deres da dannet soundtracket til store deler av 90-tallet. Spesielt platene Crocked Rain, Crooked rain fra 1994 og Wowee Zowee fra 1995. PÅ torsdag spiller de på Enga klokken 21.45. Som jeg gleder meg.

Festivalånden som kom over meg i vår gjorde også at jeg endelig fikk lest en bok jeg i lange tider har hatt planer om å lese: Linn Stømsborgs bok Roskilde. Jeg tør å påstå at alle som har vært på festival, om det så er Roskilde, Øya, Hultsfred, Quart, Hove eller Raumarock, så vil man kjenne seg igjen i denne boka. For meg så handlet den om å være ung, å elske musikk, å elske bøker, å digge vennene sine, å flørte, å bli flørtet med, å sørge over tapte tider og tapt kjærlighet. Korte tekster tar oss fra situasjon til situasjon, på bussen fra Oslo til Roskilde, til dokøene, til de natlige badene, til kaffen i hengekøya, til alle musikkopplevelsene, til antikvariatet, til teltet og til de nattlige badeturene med Ham. Tilsynelatende er det ikke stor forskjell på Roskilde i 1994 eller 2004. Det er akkurat slik jeg husker det.

Dette er virkelig en liten perle av en bok. Festivalhode eller ikke - vi har alle vært unge! 

Nå prøver jeg litt desperat å få tak i Linns lille "oppfølger", Flamme-singelen Øya. Utsolgt fra forlaget selvsagt...
Linn skal forresten lese fra bøkene sine i teltet til Deichmanske bibliotek på lørdag klokken 16.00. Det skal jeg prøve å få med meg. Deichmanske får også besøk av Aslak Hartberg torsdag klokken 16.00 og Håvard Rem fredag klokken 16.00.

Håper dere også får en fin helg!

PS: I morgen kommer Lars Saabye Christensens nye bok i salg i bokhandelen: Bernhard Hvals forsnakkelser - LES DEN!

William Gibson og jeg

På tidlig 90-tall kom jeg over et eksemplar av William Gibsons bok Neuromancer.
Åpningslinjen er:

"The sky above the port was the color of television, tuned to a dead channel." 

Jeg hadde på dette tidspunktet lest svært lite engelsk litteratur, med mindre det var under skoletvang. Men setningen fikk meg til å lese videre. Det er en av de beste første setningene jeg noensinne har lest.

William Gibsons fremtidsvisjoner skulle vise seg å bli med meg i mange år fremover. Lenge før Noen hadde sett en film som het Matrix, lenge før internet var noe alle brukte, lenge før det overhodet var tenkelig for meg å selv eie en mobiltelefon. Det minner meg om at den teknologiske utviklingen de siste 20 årene har gått fantastisk fort. For i 2010 er mye av det William Gibson skrev om på 80-tallet faktisk realitet.

Gibson myntet uttrykket Cyberspace. Han så for seg hvordan teknologien skulle gi oss muligheten til å bevege oss utenfor kroppen, bevege oss i nye dimensjoner. Alt i en fremtid som er dystopisk og styrt av multinasjonelle økonomiske interesser. Det er en mørk fremtid. Men ikke uten humor og til dels håp. Jeg likte spesielt godt Virtual Light fra 1993. Den kvinnelige hovedpersonen, sykkelbudet Chevette Washington, ble med meg i lang tid. Kanskje det også er en av de bøkene som ligger nærmest vår tid i sannsynlighet. Med hele Golden Gate Bridge i San Fransisco transformert til en slum i høyden.

Jeg har hatt noen års pause fra Gibson. Ikke av noen annen grunn enn at jeg har "glemt" ham litt.  Da jeg pakket ut boksamlingen så ble jeg sittende og bla. På nettet kunne jeg også blant annet lese på svenske Bokhora at han kommer med ny bok i september. Jeg er fristet. Må si det. Zero History heter den, og du kan ta en titt på filmen over hvis du har lyst å kjenne litt på stemningen i Gibsons bøker.

Hvis du har lyst på en god dose troverdig Science Fiction - eller Cyber Punk, som akkurat denne typen bøker kalles - så kan jeg varmt anbefale bøkene til William Gibson.

Selv skal jeg bestille meg de bøkene jeg mangler.

Bokhøsten er igang

Feriemodusen er skrudd av. I dag logget jeg meg inn på jobb igjen etter over 3 ukers deilig ferie. I det jeg i dag tidlig sto i rulletrappa opp fra t-banen så slo det meg; det er ikke så ille.

Vi har tross alt en bokhøst som skal i havn! 

August og september er for min del de mest hektiske månedene i året. Bøker lanseres, kampanjer skal i havn, arrangementer skal gjennomføres, og ikke minst - jeg skal atter en gang på tur for å holde bokmøter for bokhandlere og bibliotekarer. Første stopp for min del er Sarpsborg 30. august. Siste presentasjon er i Oslo 22. september. Mellom de to datoene vil det meste være hektisk og lettere kaotisk på en ganske fin måte. I tillegg har vi i år Oslo Bokfestival, noe som betyr enda en skikkelig travel helg i et allerede tettpakket program. Godt man er begeistret for jobben sin!

Dårlig samvittighet for barn man ser alt for lite og en mann som må ta det meste på hjemmebane i perioden, det følger med på kjøpet. Bare å leve med.

Men så var det dagen i dag. Første dagen av bokhøsten. Omtrent det første som skjedde på jobb i dag var at jeg gjorde en litt kjedelig oppdagelse - Murakami på Litteraturhuset den 23. august er samtidig som forlagets store høstfest. Høstlistefesten. Den store lanseringsmarkeringen. Årets høydepunkt på forlaget!

What to do? Høstfest betyr i bunn og grunn at jeg er på jobb akkurat den kvelden. Noe som i sin tur betyr at jeg heller får prøve å få med meg mest mulig av programmet i løpet av helga istedet. Og at jeg nok blir nødt til å gå glipp av selve høydepunktet under Litteraturhusets Haruki Murakami-festival: Murakami selv.
Vel. Kan jeg ikke gå mandagen, så skal jeg i det minste få med meg dette:

Fredag:
Mens vi venter på Murakami ved Frode Grytten har jeg hatt lyst å se/høre i flere år. Denne gangen bør jeg få det til. Alt du ikke vet om Murakami, og aldri trodde du skulle få vite v. oversetter Ika Kaminka skal jeg også få meg meg.
Kanskje jeg henger ut og ender opp som tilskuer på Murakami-quiz? Deltager kommer jeg ikke til å være. Festivalfesten med spilleliste av Murakami kan sikkert også være verdt å få med seg?

Lørdag:
Siden jeg i utgangspunktet mangler barnevakt denne helga, så tenker jeg at arrangementene for barn tidlig på dagen kan være verdt å få med seg. Hvis barna først har kost seg med opplesninger av Nakagawas Kaikun går på tur og Anne Thelles Japan: Solens opprinnelse, så kanskje de syns det er greit å høre Nils-Øyvind Haagensens Murakami-inspirerte dikt etterpå?
Hvis jeg mot formodnings skulle greie å få barnevakt så har jeg veldig lyst å få med meg Hva er det med Murakami? Forfatternes favoritter klokken 18.30.

Søndag:
Jeg syns kanskje det mest interessante denne dagen er Murakamirevolusjonen. Barna kan godt kose seg i kjelleren med visning av den japanske animéfilmen Katteprinsen - perfekt! Min mann dukker sikkert opp en eller annen gang i løpet av dagen. Det bør gi meg en god mulighet til å få med meg Underground: Angrepet på Tokyo og den japanske psyke klokken 20.00.
Syns i grunnen jeg har en god plan for helga. Men er lei meg for at jeg går glipp av høydepunktet...

Så får jeg bare glede meg til alt det andre som skal skje i løpet av en hektisk høst i bokens tegn!